Den norske sjømatindustrien står ovenfor en viktig endringsprosess, digitalisering, full av muligheter og utfordringer. Bruk av digitalisert informasjon fra bedrifter og hele sektorer brukes nå for å oppnå bedre forståelse for egen virksomhet, en mer effektiv offentlig forvaltning og bedre varer og tjenester til folk flest.

AquaCloud Forfatter: Björgolfur Hávardsson, Innovation Manager, The Seafood Innovation Cluster 

Artikkelen ble først publisert i Fiskeribladet, 29.08.2018.

I næringslivets perspektivelding 2018, NHOs Verden og oss, belyses digitalisering fra mange sider. Spesialt tre tema har vært en tankevekker for meg.

Kundesegmentet er i endring.  Hvordan skal næringen «skru seg sammen» for å møte en helt ny bevissthet hos kundene.  Neste generasjon forbrukere har allerede interesser, forventninger og krav til informasjon som langt overgår det vi har hatt eller blitt krevd for. Våre kunder blir også lettere utsatt for påstander som er direkte feil og skadelig for Norsk sjømatnæring, den typen kampanjer vil bare øke i omfang og blir mer og mer vanlig og effektive – bare se det amerikanske presidentvalget. Hvordan skal Made in Norway møte denne utfordringen på en troverdig måte om ikke med åpne kort?

Et annet sentralt tema er hvordan digitalisering er integrert i selskapenes forretningsmodeller. Selskapenes indre kompetanse og forretningsmodeller er avgjørende, i Perspektivmeldingen oppsummeres dette «For å dra nytte av de nye teknologiene som kommer, må bedriftene ha den grunnleggende digitale infrastrukturen på plass, god informasjonsforvaltning og klare mål. Uten dette vil man ikke klare å utnytte informasjonen internt i bedriften, ikke klare å samhandle og dele informasjon med andre bedrifter eller være i stand til å bygge nye tjenester basert på dataene og infrastrukturen man har. Disruptive innovasjoner og nye teknologier gir ingen effekt i seg selv, med mindre man er villig til å gjennomføre de endringene som må på plass – i organisasjonen (struktur, kompetanse, partnerskap osv.) i arbeidsprosesser og trolig også i forretningsmodeller.»

Det siste elementet er viktigheten av tillit til sjømatnæringen, tillit innen industrien og mellom industri og forvaltning. For å oppnå den fulle verdi av bedriftsegne data er bedriften avhengig av å se sine data i en større sammenheng, både i sammenheng med andre selskap i sektoren, men også andre datasett som er relevante for sektoren.  Slike analyser er populært kjent som stor data analyser eller Big Data, ett eksempel er AquaCloud.

I prosjektet analyseres datasett fra konkurrerende havbruksselskap, store og små, men også fra Havforskningsinstituttet. Foreløpig er fokuset på lakselus, hvordan kan en forutse best mulig spredningspotensial, tidspunkt for, og effekt av tiltak. Informasjonen deles i et system basert på tillit i samspill med juridiske prinsipper og teknologi. Arne Norheim, Administrerende Direktør i IBM Norge, forklarer i perspektivmeldingen «Det er likevel ikke slik at deling av data betyr at alle har tilgang til all informasjon. IBM sørger for at dataen maskeres, slik at det ikke er mulig for ett selskap å snoke i informasjon fra konkurrentene. Alle deler data med IBMs Watson, og alle får tilgang til relevante analyser. Men ingen får tilgang til børssensitiv eller annen forretningskritisk informasjon fra konkurrentene. Datasikkerhet er avgjørende i et prosjekt som dette.»

Digitalisering bygger på noen grunnpilarer, datasikkerhet er en, en annen er hvordan slike muligheter er integrert i selskapenes forretningsmodeller. Men den viktigste er kanskje ett aspekt ved Norsk samfunnsliv som sjelden er verdsatt slik det fortjener – og det er verdien av tillit!