Under den pågående havkonferansen til FN har UiB forpliktet seg til å støtte et forskning- og utdanningsprosjekt i samarbeid med partnere i Sør-Afrika.

colourbox5959259_0 PARTNERSKAP I FORSKNING: UiB etablerer et nytt samarbeid med sine partnere på Nansen-Tutu-senteret i Sør-Afrika for å styrke marin forskning, ikke minst forvaltning av naturressurser. Opphavsrett: Colourbox Tekst: Sverre Ole Drønen, UiB Forslaget innebærer at det i en treårig periode settes av øremerkede midler for å styrke forskning og utdanning i marine fag. Nansen-Tutu Centre ved University of Cape Town (UCT) og Universitetet i Bergen (UiB) samarbeider om prosjektet, som vil bety en økning i utveksling av masterstudenter, felles veiledning av ph.d.-kandidater og et felles marint forskningsprosjekt, med fokus på klima og forvaltning av naturressurser. Også Havforskningsinstituttet og Nansensenteret er involvert i samarbeidet på norsk side.

– Vi har lenge hatt samarbeid med UCT og andre sørafrikanske partnere. Når vi nå fikk muligheten til sammen å ta et nytt initiativ gjennom Nansen-Tutu-senteret, var det noe som passet perfekt inn med de målene vi ved UiB har satt oss både for å styrke tilbudet vi gir våre studenter og unge forskere i marine fag, men også en klar forlengelse av det mangeårig engasjementet UiB har hatt innen utviklingsstudier og utviklingsbasert forskning, forklarer Amund Måge, marin direktør ved UiB.

Partnerskap og FNs bærekraftsmål

Forslaget om dette samarbeidet blir fremsatt som en såkalt “voluntary commitment” (frivillig forpliktelse) under den store havkonferansen i FN, som finner sted i New York denne uken. (Se FAKTA for mer informasjon.)

– Hele konferansen handler om å styrke både eksisterende partnerskap og å etablere nye. Vi må våge å tenke utenfor boksen i våre internasjonale partnerskap, forklarer Måge og fortsetter:

– Når vi deltar på slike store konferanser må vi derfor være villig til å forplikte oss til å gjennomføre tiltak som er i tråd med større utviklingstrekk i verdenssamfunnet og ikke bare tenke på hva som gagner oss selv på kort sikt.

Han peker også på at FNs havkonferanse er spesielt viktig for en sjømats- og sjøfartsnasjon som Norge, som har alt å tjene på at verden blir enig om felles kjøreregler for å sikre bærekraftige havressurser også i fremtiden.

Les om samarbeidet på havkonferansens sider.

Fakta og kunnskap utfordres

– Tema på havkonferansen inngår i de 17 bærekraftsmålene som FN har satt seg frem mot 2030. Ved UiB er vi glad for å kunne bidra med vår kunnskap og ekspertise for å gjennomføre disse målene. Akkurat nå er det havet og dets ressurser vi diskuterer, men vi ser også at FN er opptatt av kunnskap og forskning i flere av sine bærekraftmål, sier UiBs marine direktør, som vil at UiB skal bruke konferanse aktivt også med tanke på fremtidige samarbeid.

I en verden der fakta og kunnskap blir utfordret, er det viktigere enn noensinne at akademia bidrar i det offentlige ordskiftet og følgelig samfunnsutviklingen.

– Vi ser at det settes spørsmålstegn ved vitenskapelig basert kunnskap, blant annet i klimadebatten. Da blir det enda viktigere at vi forplikter oss til å presentere den kunnskapen universiteter og forskningsinstitusjoner forvalter på vegne av hele samfunnet, slår Måge fast.

UiB vil presentere flere “voluntary commitments” med partnere fra flere land i løpet av FNs havkonferanse den kommende uken.