– Å jobbe med internasjonalisering og utdanning er noe av de viktigste vi gjør, sier Tanja Hoel, daglig leder i Sjømat-klyngen, The Seafood Innovation Cluster. En fersk rapport viser at det er stor interesse for internasjonalt utdanningssamarbeid i innovasjonsklyngene.

Av: Marianne Lid Iversen., Publisert: 07.03.2017 Rapporten er gjennomført av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) i samarbeid med Innovasjon Norge. 12 av 17 aktuelle innovasjonsklynger har svart på undersøkelsen om internasjonalt utdanningssamarbeid.

Internasjonal aktivitet

Svarene i undersøkelsen viser eksempler på internasjonalt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner på alle nivå.

– Forholdene ligger godt til rette siden bedrifter og utdanningsinstitusjoner i stor grad allerede har etablerte samarbeid på plass. For oss som jobber med internasjonalisering er dette gode nyheter, sier SIU-direktør Harald Nybølet.

SIU-direktør Harald Nybølet: -Rapporten er godt nytt for internasjonalt utdanningssamarbeid.

Av klyngene som har svart er 11 av 12 involvert i en eller flere former for internasjonalt samarbeid innen utdanning og kompetanseutvikling.  Slikt samarbeid kan være utvikling av undervisningstilbud, utveksling av forelesere, praksisutveksling, student veiledning.

– Vi ser tydelig at utdanningssamarbeid står høyt på agendaen, sier SIU-direktør Harald Nybølet og peker samtidig på rom for forbedringer: – Vi må bli enda bedre på å nå ut til næringslivet med aktuelle utdanningsprogrammer og finansieringsordninger.  Noen har også etterlyst mer fleksibilitet og mindre byråkrati i dagens ordninger. 

Kontakt med 140 land

– Internasjonalt utdanningssamarbeid betyr mye for sjømatklyngen. Hele 90 prosent av det vi høster og produserer går til de utenlandske markedene, sier Tanja Hoel.

Hoel er daglig leder i sjømatklyngen, The Seafood Innovation Cluster som i likhet med flere av de norske innovasjonsklyngene holder til i Bergen.

– Laks er det mest internasjonale eksportproduktet vi har. Vi eksporterer sjømat til mer enn 140 land. Og i tillegg har sjømatnæringen produksjon i veldig mange andre land enn Norge. Så, ja, det er utrolig viktig å bygge både kompetanse, språkforståelse og kulturkunnskaper om andre land, understreker klyngelederen.

Skreddersydd MBA

Hoel forteller om stor aktivitet innen internasjonalt utdanningssamarbeid og mener det er en forutsetning for sjømatnæringens vekst og utvikling.

–Vi må hele tiden bygge forståelse for hvordan utemarkedet fungerer. Og da trenger vi et internasjonalt samarbeid.

Høsten 2016 gikk startskuddet for en helt ny MBA-utdanning ved NHH, skreddersydd for sjømatnæringen, MBA Sustainable Innovation in Global Seafood.

– Vårt premiss var at graden skulle være internasjonal. En norsk MBA er lagt opp med mange samlinger, men du kan ikke reise helt fra Kina og Canada på 16 samlinger i Norge. Vi måtte se på en ny studiestruktur som gjorde det attraktivt og vi endte på 4 samlinger i året, to i Bergen, en i Canada og en i Japan.   

Internasjonalt samarbeid innen forskning og utdanning. Foto: Invild Festervoll Melien / SIU

Innovasjon eller utdanning?

Hoel er svært engasjert når hun snakker om viktigheten av internasjonalt utdanningssamarbeid og nevner noen av prosjektene de er involvert i:

– Frankrike, for eksempel, er et veldig viktig marked for norsk sjømat og derfor har vi trainee-program for nyutdannede der de får fordype seg i det franske sjømatmarkedet. Vi har også et mobilitetsprogram for norske og japanske forskere og en egen internasjonal sommerskole for norske og kanadiske fiskehelsestudenter. Også må jeg nevne et spennende Erasmus-prosjekt med Fylkeskommunen for lærere som skal øke kompetanse og samarbeidsrelasjoner til Skottland og Frankrike.   

Det er en lang liste?

– Ja, vi satser sterkt på utdanning og internasjonalisering. Skal vi utløse en større innovasjonskraft så må vi bygge kompetansen hos de unge.

Klyngelederen tror det vil bli vanskelig å styrke innovasjonen i fremtiden uten utdanningssamarbeid på tvers av landegrensene og mener innovasjonsklyngene fremdeles har litt å gå på når det gjelder vektlegging av utdanning.

– Tidligere i klyngene har nok den største prestisjen ligget i selve innovasjonen og ikke i utdanning, og kanskje har vi oversett hvor tydelig sammenheng det er mellom disse to. Innovasjon og internasjonalisering henger sammen. Skal Norge være attraktiv for bedrifter der ute så må vi ha en sterk internasjonal profil og tett samarbeid med andre ledende internasjonale kunnskapsmiljøer, understreker hun.

Se inn i fremtiden

Hva trenger dere for å nå et mål om mer internasjonalt utdanningssamarbeid og innovasjon?

–Vi må hele tiden prøve å se inn i fremtiden. Hva blir det fremtidige kompetansebehovet? Klarer vi å se 10-15 år frem i tiden? Hvordan skal vi jobbe strategisk for å utdanne kandidater som kan sikre oss videre bærekraftig utvikling?

–Derfor ønsker vi at SIU, Forskningsrådet og Innovasjon Norge skal være enda bedre kontaktformidlere mellom oss og ledende kunnskapsmiljøer i andre land. Mye av kontaktformidlingen i dag går gjennom utdanningsinstitusjonenes etablerte nettverk, men det er en stor verden der ute og det er mye usikkerhet om vi har de beste kontaktene.  Vi ønsker et enda tettere samarbeid, avslutter hun.

Les hele rapporten: Norwegian Innovation Clusters: International Cooperation in Education

Om Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU):

SIU er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU jobber for internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet innen utdanning. SIU har som mål å bidra til kvalitetsutvikling i norsk utdanning.

Se siu.no, utdanningiverden.no og styduinnorway.no