Sats Marint 2017 samlet i overkant av 120 deltagere på Scandic Bergen City fra 15. til 16. mars, fra næring, forskning og forvaltning. Tema for konferansen var oppdrett og dyrking av marine arter.

PicMonkey Collage5 I samarbeid med Norsk Sjømatsenter inviterte vi til Sats Marint på Scandic Bergen City 15-16. mars. Bærekraftig vekst i akvakulturnæringen avhenger ikke bare av økning i produksjonen av laks og ørret, men også av nye arter, nye teknologiske løsninger og nye måter å dyrke havet på. Hva skal til for at disse artene skal gi grunnlag for arbeidsplasser langs kysten, og hvordan kan landbasert oppdrett gi nye muligheter både for laks og marine arter? 

Det foreligger allerede både kunnskap og erfaring med andre arter og det arbeides på flere fronter for at nye arter skal kunne bli kommersielle næringer. Det er lagt ned stor innsats både fra offentlige og private aktører på arter som kveite, piggvar, torsk, steinbit, berggylt og rognkjeks. I tillegg kommer skalldyr og tare. 

I år gikk Sats Marint bredt ut med fokus på oppdrett og dyrking av marine arter. Primært var hovedfokus på kveite, torsk, alger og teknologi i landbasert oppdrett, men også status for steinbit, rognkjeks, berggylt, konge- og snøkrabbe ble presentert. Vi fikk presentert mye nytt spesielt innenfor oppdrett av kveite og utviklingen av landbaserte oppdrettsanlegg. Det ser blant annet ut til at oppdrett av kveite går en mer stabil fremtid i møte, og potensialet innenfor landbasert oppdrett er stort.

Årets ærespris

Under Sats Marint deles det årlig ut en ærespris til en person som har gjort en stor innsats for næringen i året som har gått. Det ble delt ut to ærespriser under årets konferanse. Æresprisen for 2017 gikk til Kristin Hamre fra NIFES for sin innsats i oppdrett av marin fisk. Prisen for 2016 gikk til daglig leder av Norsk Sjømatsenter Grethe Adoff.

Presentasjonene fra konferansen finner du her.

 

Høydepunkter fra programmet:

 

Blåskjell

Grethe Adoff fra Norsk Sjømatsenter innledet årets Sats Marint-konferanse i Bergen med blant annet status på blåskjellproduksjonen i landet. Adoff viste til at man i 2015 hadde en blåskjellproduksjon på nær 2000 tonn, men at den siden da har blitt halvert. I dag har vi en produksjon på under 1000 tonn. Hun fortalte at oppdretterne mener det er dyrt å gift-teste skjellene om de tar hele regningen selv. Samtidig påpeker hun at markedet og prisene er bra, så mulighetene er likevel gode innen dyrking av blåskjell.

Kveite og tare

Grethe Adoff, daglig leder ved Norsk Sjømatsenter viser til at yngelproduksjonen og kvalitet på kveiteyngel har forbedret seg mye de siste årene. Sterling White Halibut har fått nye eiere som ønsker å ta kveita videre i tillegg til Sogn Aqua som har gjennomført betydelige investeringer i moderne produksjonsanlegg. Innen tare mener hun at man har fått et eget nettverk med oppdrettere, og man ser også på muligheten for at lakseoppdrettere kan drive tareoppdrett ved siden av.

Rognkjeks og Berggyte

Erlend Waatevik fra EWA Consulting beregner at rognkjeksproduksjonen i 2017 vil passere 30 millioner. Dermed går den forbi regnbueørret som Norges nest mest oppdrettede art i antall. Berggylteproduksjonen anslår han til å bli betydelig lavere. I fjor anslo han en produksjon på ca 1,5 millioner berggylter. For 2017 regner han produksjonen til å bli to til tre millioner.

Torsk

Atle Mortensen fra Havbruksstasjonen til Nofima i Tromsø tok for seg status innen torskeoppdrett under Sats Marint i Bergen, og fortalte at premissene for torskeoppdrett aldri har vært bedre enn de er nå. Problemene med rømming, deformiteter og ujevn tilvekst som har vært tidligere hevder han nesten ikke er tilfelle lenger.