Kim Kristoffersen og Katinka Søvik Bratland har skrevet masteroppgave om tilrettelegging for innovasjon i klyngeprosjekter, hvor de har tatt for seg klyngene NCE Media og NCE Seafood Innovation Cluster. Katinka er tidligere intern hos NCE Seafood Innovation Cluster, hvor hun først var i praksis hos oss gjennom studiene. Vi ønsker å presentere de mest sentrale funnene og deres anbefalinger. Hovedproblemstilling er som følger; «Hvordan kan klyngeprosjekter best legge til rette for innovasjon for sine medlemmer?»
Næringsklynger er ansett som et kjerneelement for økonomisk vekst og innovasjon. Videre har regisserte politiske programmer blitt påstått å føre til klyngeutvikling, og at de med passende politiske ambisjoner kan spille en stor rolle i regional utvikling. Formålet med studien er å undersøke hvordan klynger best kan legge til rette for innovasjon for sine medlemmer. De har valgt å fokusere på hvordan de regionale og næringsmessige faktorene rundt en klynge påvirker deres tilrettelegging for innovasjon. Ved tilrettelegging for innovasjon har de lagt til grunn fire nettverksstyringsstrategier: strukturell, relasjonell, kognitiv og politisk. De har kartlagt aktivitetene for 2016 gjennom nettverksstyringsstrategiene. Studien har en kvalitativ forskningsmetode hvor det er hentet inn data fra ti dybdeintervjuer (4 medlemsbedrifter fra hver klynge), samt de respektive klyngelederne.
Svaret på deres hovedproblemstilling er at det ikke foreligger en universal fremgangsmåte for hvordan klyngeprosjekter best kan legge til rette for innovasjon. Klynger blir i forskjellig grad påvirket av eksterne og interne faktorer som varierer for hver klynge, næring og region. De har undersøkt to klyngeprosjekter som hører til i samme region, ble opprettet med ett års mellomrom, begge har oppnådd NCE-status og som er i samme livsfase. Men de har allikevel, til tross for alle disse likhetene, veldig ulikt fokus når det kommer til nettverksstyringsstrategier, og to forskjellige tilnærminger til tilrettelegging for innovasjon for sine medlemmer. Det viktigste man må tenke på når man skal tilrettelegge for innovasjon i klyngeprosjekter, er at man må jobbe ut ifra de regionale og næringsmessige forutsetningene og premissene som ligger til grunn, og at de vil være individuell for hvert klyngeprosjekt.
For NCE Seafood har fokuset på den relasjonelle styringsstrategien vært lav. Studentene ønsker å påpeke at ved at klyngen åpner for nye medlemmer, og satser på innovativt entreprenørskap, vil det bli et større behov for å fokusere mer på den relasjonelle styringsstrategien. Ifølge teorien vektlegges de strukturelle og relasjonelle styringsstrategiene i vekstfasen, som NCE Seafood befinner seg i. Ved å forsterke disse strategiene vil klyngen være bedre rustet til å håndtere tilfanget av nye og varierte medlemmer på en god måte. Og dermed få et bedre utgangspunkt til å møte utfordringer og muligheter i denne og neste livsfase, samt en eventuell søknad til GCE-status.
De anbefaler videre NCE Seafood å jobbe mer strategisk med rekruttering av nye medlemmer. De tror det vil være hensiktsmessig å gjøre en kartlegging av dagens medlemmer, for å undersøke hvilke områder og felt NCE Seafood kan styrke med tanke på medlemssammensetningen. NCE Seafood kan også benytte en slik kartlegging til å få en oversikt over de kompetanseområdene som behøver mer fokus og oppmerksomhet, som de igjen kan planlegge aktiviteter rundt. Sjømatklyngen har en mer spesialisert medlemsmasse, og for å øke sin strukturelle kapital og variasjon vil vi anbefale de å aktivt rekruttere og oppsøke potensielle nye medlemmer, som for eksempel teknologibedrifter, som vi mener er et område de bør forsterke.
Sist ønsker de å trekke frem at begge klyngeprosjektene har et potensial når det gjelder synliggjøring og oppmerksomhet om innovasjonsprosjekter i klyngen. Det er viktig for begge klyngene å trekke frem arbeidet som blir gjort i klyngen, og hvilken rolle klyngeprosjektene spiller i næringen. De tror også synliggjøring av klyngen og medlemsbedriftene kan bidra til rekruttering og å tiltrekke seg den riktige kompetansen til selskapene i klyngen. Disse punktene kan føre til økt politisk posisjonering for de respektive klyngene. Kim, Katinka, Tanja, Benedicte Kim Kristoffersen, Katinka Søvik Bratland, Benedicte Skogen og Tanja Hoel.