Fiskeri- og Havbruknæringens Forskningsfond publiserte nylig en rapport som sammenstiller kunnskap og drøfter havbruksnæringens miljømessige bærekraft.

Bakgrunn

Det er gjort betydelig forskning og dokumentasjon på de fleste sider ved lakseoppdrett. Utfordringen har vært at forskningen ikke har vært sammenstilt og derved tilgjengeliggjort godt nok. I dette prosjektet er det nå gjort. 

Basert på tilgjengelig forskning har forskerne drøftet den norske oppdrettsnæringens miljømessige bærekraft og økologiske fotavtrykk, og satt det inn i et perspektiv som sier noe om næringens betydning som matprodusent.

Nå foreligger analysen og den er svært interessant.

Rapporten er basert på en rekke tidligere rapporter og artikler som beskriver havbruksnæringen som matprodusent, effektivitet og miljømessige fotavtrykk, og vurderer i hvilken grad norsk oppdrettsnæring er konkurransedyktig mot annen matproduksjon i et miljø- og bærekraftsperspektiv.

Forventet nytteverdi

Styresmaktene har sendt klare signaler om at næringen skal få vokse dersom den klarer å gjøre det bærekraftig. Et formål med rapporten er å diskutere hva som må tas hensyn til i diskusjonen om bærekraft. For å si noe om hvor store negative fotavtrykk som er akseptable, er det sentralt å sammenligne næringen med annen matproduksjon.

Det er gjort i rapporten der matproduksjon sammenstilles mellom laks, kylling, storfe og svin ut ifra dokumentasjon av de viktigste miljøindikatorene CO2 fotavtrykk, forbruk av ferskvann, fôrfaktor, proteinretensjon og spiselig kjøtt per kilo fôr.

Analysen som er gjennomført av forskerne Atle Guttormsen, professor ved NMBU, Frank Asche, professor ved Univeristetet i Stavanger og Ivar Pettersen, seniorrådgiver ved NIBIO og førsteamuensis ved NMBU, er tilgjengelig her. FHF